Ordforklaringer
Ubuntu kommer fra zulu og betegner menneskelighet, eller en streben etter harmoni og et fredelig samfunn. Det er et begrep i afrikansk filosofi som står for respekt og anerkjennelse av menneskeverd. Utfra tanken om at ”jeg er fordi vi alle er” eller ”en person er en person på grunn av andre personer” legges et grunnlag for en fellesskapsfølelse og en bevissthet om at man er en del av en helhet. På kirundi betyr det ”gratis”.
Umzungu, swahili for ”hvite mann”, en omreisende. Det lyder som det tyske begrepet ”Umzug” som betegner ”flytting, opptog, prosesjon”.
Abessinia, arabisk Habesha, habbishat, xabasha som betyr ”negro”, en betegnelse for befolkningen i høylandet i Etiopia. Navn på keiserriket Etiopia (etter Aksum-riket og Zagwe-dynastiet) fra rundt 1200-tallet til 1974. Det etiopiske riket (Abessinia) hadde tidligere byene Gonder, Ankober, Entoto som hovedsteder.
Aksum, hovedstaden i Det aksumitiske riket som bestod fra 300 f. Kr til 650 e. Kr. Et dynamisk sentrum for sabeisk, jødisk og gresk kultur. Her ble kristendommen ble innført som statsreligion på 300-tallet.
Afrika, Terra Afrika. Afar fra fønikisk ”støv”, Aphrike fra gresk ”uten kulde”, Aprica fra latin ”solfylt”.
Kaffe er en etiopisk oppfinnelse. En gjetergutt fra Kaffa oppdaget at geitene hans sprang muntert omkring etter å ha spist noen blader og bær fra en busk. Han spiste bærene han og, ble oppkvikka og løp til munkene og fortalte om disse spesielle buskene. De var ikke interessert og kastet dem på bålet, men da steg en aromatisk lukt opp fra de brente bærene. I mange århundre ble bønnene tygget, senere brukt til en drikk av malte bønner som man helte kokende vann over. Kaffedrikken ble holdt hemmelig inntil arabiske kjøpmenn på 1500-tallet brakte planten til Yemen. Hundre år senere ble Coffea arabica-planten via Tyrkia innført i Europa.
Svarteste Afrika er en betegnelse for den delen av det afrikanske kontinent som ligger sør for Sahara. Ørkenen deler landskapet, gir et klimatisk og økologisk skille, men også kulturelt og etnisk. Kun Nilen forbinder. Folkeslag sør for Sahara har mørkere hudfarge, derfra kommer begrepet, men i dag regnes det som nedsettende. Man foretrekker å bruke ”subsaharian Africa” istedenfor ”Black Africa”. Jo svartere hud, jo lavere status – hvite eller brunere folkeslag tok svartere folkeslag til slaver lenge før europeerne kom. Mørkere hud gir bedre beskyttelse mot ultrafiolett stråling. Mye pigment er et resultat av en utvikling, aper er relativt lyse under hårene. Det er verdens fattigste region, og man regner at menneskeheten har oppstått her. Landene i Afrika sør for Sahara er de som har flest sykdommer, minst kaloriforbruk, størst spedbarnsdødelighet og lavest levealder.
Etiopia, Ityoppya, Ītyōṗṗyā, fra gresk aíthalo ”det solbrente” og ops ”ansiktet”.
Addis Abeba, amharisk for ”ny blomst”, Etiopias hovedstad. Byen ble anlagt på slutten av 1800-tallet av Menelik II. Den har mellom 4 og 4,5 millioner innbyggere (2008) og ligger 2300 til 2600 m.o.h.
Amharisk, det etiopiske statsspråket. Snakkes av ca. 20 millioner mennesker. Det er utviklet fra ge’ez, som kommer fra sabeisk, et sørsemittisk språk. Det er vanlig å tro at afrikanere ikke kunne skrive før de hvite koloniherrer lærte dem det, men det stemmer ikke. Etiopierne har en årtusenlang skrifttradisjon og leser fra venstre mot høyre. På ge’ez som er deres latin, leses begge veier, ”in a ploughwise manner, boustrophedon” som en pløyer jorda, fram og tilbake.
Kebra Negast, ”Glory of Kings”, etiopiernes bok om de salomonske keiserne. Opprinnelig skrevet på koptisk og under Zagwe-dynastiet på 1200-tallet oversatt til arabisk og til ge’ez. Den forteller om dronningen av Saba og hvordan Gralen, det hellige skrin, kom til Etiopia med hennes sønn Menelik I.
Derg betyr ”komité eller råd” på ge’ez. Navnet på det kommunistiske styret etter revolusjonen i Etiopia i 1974. Keiser Haile Selassie ble styrtet, og under ledelse av Haile Mariam Mengistu utviklet det seg et terrorregime med daglige henrettelser av motstandere. Det ble formelt oppløst i 1987, da landet fikk en ny, demokratisk grunnlov. I 1991 ble Derg avløst av EPRDF.
EPRDF, Ethiopian Peoples Revolutionary Democratic Front, regjeringspartiet som har sittet med makten siden 1991. Meles Zenawi har vært statsminister siden 1995.
UNECA, FNs økonomiske kommisjon for Afrika i Genève. Opprettet i 1958 med hovedsete i Addis Abeba. Ansvar for økonomisk og sosial utvikling i de afrikanske land.
OAU, Organisasjon for Afrikansk Enhet. Et afrikansk FN fra 1963 til 2002 med hovedsete i Addis Abeba. Grunnlagt av 30 stater 25. mai 1963, som er blitt Afrikadagen. På initiativ fra Kwame Nkrumah møttes representanter for de selvstendige afrikanske land i Ghanas hovedstad til en panafrikansk konferanse i 1958. I 2002 ble OAU oppløst og omdannet til AU.
AU, Afrikansk Union, som i 2009 hadde 53 medlemmer.
CPA, Comprehensive Peace Agreement. Fredsavtalen mellom Nord- og Sør-Sudan som ble inngått i 2005 og fikk en slutt på borgerkrigene som hadde rast mer eller mindre siden Sudan ble selvstendig i 1956. Norge, Storbritannia og USA har som oppgave å overvåke avtalen. Den går blant annet ut på å gjennomføre demokratiske valg; først folketelling, deretter valg om separasjon mellom nord og sør i 2011.
Anyanya, en sør-sudansk rebellgruppe under 1. sudanske borgerkrig. Fra 1955 kjempet den mot sentralregjeringen i nord inntil fredsavtalen i 1972. Denne ble brutt i 1983, og Anyanya (som betyr ”slangegift”) dannet kjernen i SPLA.
SPLA / SPLM, Sudan People’s Liberation Army / Movement, Det sudanske folkets frigjøringshær / bevegelse. Kjempet mot Khartoum-regjeringen og sharialovene i 2. sudanske borgerkrig og for bl.a. selvstendighet. Ledet fra 1983 av John Garang, som tilhører folkegruppen dinka. Da han døde i 2005, rett etter at fredsavtalen mellom nord og sør ble inngått, overtok Salva Kiir. Ved parlamentsvalget i 2010 ble Kiir gjenvalgt som president i Sør-Sudan med stort flertall.
LRA, Lord’s Resistance Army, Herrens motstandsarmé. En kristen, paramilitær gruppe fra Uganda ledet av Joseph Kony, som stadig anklages for brudd på menneskerettighetene.
OLS, Operation Lifeline Sudan, en humanitær operasjon ledet av FN. Igangsatt i 1989 i kjølvannet av de store hungerkatastrofene og avsluttet i 2005.
UNMiS, United Nations Mission in Sudan, FN-operasjonen i Sudan igangsatt av Sikkerhetsrådet i 2005.
NGO, Non-Governmental Organization, hjelpeorganisasjoner som ikke er statlig drevet, f.eks. Kirkens Nødhjelp og Leger Uten Grenser.
FGM, Female Genital Mutilation, blant 56 % av kvinnene i Addis Abeba (iflg. LandInfo 14. sept. 2009). I nordlige deler av landet som i Afar-regionen, er det opp til 94,5 %. Men tendensen er synkende; færre unge kvinner blir kjønnslemlestet. Regionen i sør, hvor animistiske religioner dominerer, har de laveste tallene. Både kristne og muslimer praktiserer disse overgrepene.
Swahili snakkes langs Afrikas østkyst fra Somalia til Mosambik, sâhil betyr ”kyst”. Et handelsspråk med røtter i bantu. Det har beholdt den afrikanske strukturen, har mange arabiske lånord, ispedd portugisisk og engelsk. Offisielle språk i Tanzania og Kenya, dominerende språk også i Uganda og Det demokratiske Kongo. Det lyder morsomt: pole pole betyr ”langsomt, langsomt”, som om gjentagelsen forsterker uttrykket ”langsomt og med omhu”. Swahili har forøvrig samme ord for ”gjest” som for ”fremmed”. Snakkes av ca. 90 millioner mennesker.
Kappløpet om Afrika er et uttrykk for europeisk imperialistisk politikk fra midten av 1800-tallet og fram til 1. verdenskrig. England, Frankrike, Belgia, Portugal, Spania, Italia og Tyskland kappet om å underlegge seg landområder i Afrika. På Berlin-konferansen i 1884–85 om delingen av Afrika, hvor ingen afrikanere deltok, ble det enighet om hvordan kontinentet skulle bli ”oppdelt, beseiret og kolonisert”. Ordet ”koloni” kommer fra latin colere som betyr ”dyrke, besitte jordeiendom”. Sju europeiske land kontrollerte det som nå er 52 afrikanske land, det vil si alle, med unntak av Etiopia og Liberia. I denne sammenheng finner en også uttrykket ”en plass under solen”.
Dekolonisering eller avkolonisering av Afrika, ”counter-colonization” er et begrep fra 1932. På 60-tallet skjedde det som en femti år tidligere ikke skulle tro var mulig: de fleste afrikanske land fikk sin uavhengighet. Nesten alle britiske, franske og belgiske kolonier i Afrika ble frigitt mellom 1960 og 1962, resten kort deretter, bare Portugal holdt på sine. Det at de europeiske imperiene mistet makten over sine afrikanske territorier, var en prosess som startet under 2. verdenskrig, da koloniene fikk løfte om belønning for deltakelse i krigen i form av større selvbestemmelsesrett. Dekoloniseringen etter 1945 satte først inn i Asia og Midtøsten, hvor den mer eller mindre var fullført innen utgangen av 50-tallet. Deretter fulgte Nord-Afrika. Frankrike ga Marokko og Tunisia autonomi i 1956, i samme år som britene ga fra seg Sudan. Noen steder var det en lengre prosess: Det tidligere britiske koloniområdet som nå er Nigeria, fikk indre selvstyre i 1950, i 1952 egen statsminister, i 1954 ble det etablert som landet Nigeria og i 1960 fikk det status som selvstendig stat. I Kenya var det oppstand og geriljakrig (Mau Mau-opprøret 1952–56). Til sist kom landene sør for Sahara. Ghana (tidligere Gullkysten) var det første som ble frigitt, i 1957. Kwane Nkrumah, landets første president og pan-afrikanismens far, var pådriver og inspirator. Det satte i gang en lavine som førte til at det i 1960 ble frigitt hele 17 land.
Neokolonialisme beskriver bestrebelsene til regjeringer og konserner i industrinasjoner, særlig USA og EU, men i senere tid også Kina, med å sikre seg kontroll over ressurser og råvarer, finans- og varemarked i fattigere land. Kontroll uten å besitte landet, en utsøkt form for imperialisme. Det gjelder beslutninger om lån og rentesatser, som blir tatt av IMF (Det internasjonale pengefondet), Verdensbanken, WTO (Verdens Handelsorganisasjon), og om markedstilgang for afrikanske jordbruksprodukter. Det er dekkende for de investeringer som multinasjonale konserner gjør på steder med ”gunstige rammebetingelser”, dvs. lav skatt, lav lønn, ingen konkurranse. Det betegner den lukrative forretningsvirksomheten ”global players” bedriver i tredje verden, samt den økonomisk dominansen som gamle kolonimakter utøver i sine tidligere territorier.
Tidsregning. Etiopierne har sin egen tidsregning. De mener Jesu fødsel er datert feil, den var ca. sju år og ni måneder etter det vår tidsregning har satt som år 0. Årtusenskiftet var 12. september 2007 ifølge den vestlige, gregorianske kalender. Nyttår feireres 1. meskerem, på slutten av den store regntiden. Historisk sett er det dagen da dronningen av Saba kom tilbake fra Jerusalem. Dagen begynner når sola står opp.
Meskerem er måneden som går fra 11. september til 10. oktober. Året har tretten måneder, tretten måneder med sol.
Turisme. I reiseguiden for Etiopia står det at Etiopia trenger turisme: ”Turismen er ikke ansvarlig for ulikheten i verden.” Det er bedre å besøke det fattige landet enn kun å oppholde seg i utviklede land og late som om ulikhet ikke eksisterer. Skyldfølelse og skam over vår vestlige rikdom hjelper ikke dersom en lukker seg inn i den. Det å fordømme turisme kan virke kontraproduktivt: ”Turisme er en av verdens største industrier.”
Ingazanaland. Mellom Den hvite og Den blå Nil, i provinsen An-Nil al-Azarq i Sudan,
bor en folkegruppe som kaller seg gâmk og omtales som ”ingessena”. Mellom Kukur og Bobuk ligger Ingessana Hills.
Eritrea, (Erta fra bahirä erta, ge’ez for ”røde hav”). Italiensk koloni 1890–1941, under britisk forvaltning til 1947 hvor FN bestemte en føderasjon med Etiopia. Men fra ca. 1952 ble landet mer og mer innlemmet i Etiopia og i 1961 annektert. Uavhengighets- og motstandskamp anført av EPLF fra 1956 førte fram til selvstendighet ved valg i 1993. Betegnes nå som diktatur. Isaias Afewerki har vært president siden 1993. Krig med Etiopia 1998–2000.
Sorte tider 1. Børskrakket i 1929, kollapsen på Wall Street i New York, utløste en økonomisk verdenskrise med massearbeidsledighet. Som følge av overproduksjon og spekulasjoner brøt banksystemet sammen – en svart torsdag i oktober. Det fikk følger for alle industrinasjoner, også for Skandinavia og Norge. På begynnelsen av 1930-tallet var arbeidsledigheten i Norge på 31 % (i Danmark 32 %, i USA 27 %, i England 22 %) og i Tyskland hele 44 %. Det ble også kalt ”den store depresjonen” som varte fram til 2. verdenskrig.
Sorte tider 2. Den vestlige, globale økonomien har fått mange advarsler om at noe er i ferd med å gå galt. Man skulle tro den var resistent, at krisene var immanente, en del av systemet: Noen tider går det bra, andre ikke, noen får mer, andre enda mindre. Men høsten 2008 sprakk det for oss. En økonomisk verdenskrise medfører ikke bare at flere blir arbeidsledige, men at flere dør av sult. Det amerikanske imperium vakler, det er dårlige tider, selv om norske aviser julen 2010 bringer nyheter om at krisen er overstått. Velstandsøkningen kan ikke fortsette i det uendelige. Ingen plante bare gror og gror. Kapitalismen kalver. Ingen kurve går uendelig oppover.
